Indonesisk mat er bare kjempegodt, da jeg var i Indonesia for noen år siden ble jeg grepet av hvor vakkert maten var dandert. Frukten var skåret ut i forskjellige figurer, all mat var nøye tilrettelagt og smaken, den var bare himmelsk.
Så, da jeg kom meg vel hjem til Norge så var det naturlig å gå i gang med å finne rådvarer som jeg kunne bruke til å prøve å lage litt indonesisk inspirert mat, men hjelp, her var det ganske så forvirrende og masse å velge blant. Jeg håper det er andre her ute i verden som trenger litt hjelp, slik som meg, med å vite hvilke ingredienser som er hva. Du vil nok finne de aller fleste ingrediensene i din lokale butikk, noen ganger må man kanskje handle litt i større supermarkeder eller i forretninger som selger asiatiske matvarer. Grønnsaker er viktig å kjøpe så ferske å fine som mulig.

Ønsker du å lage Indonesiske retter kan det være lurt å ha disse råvarene:

Auberginer:
Aubergine kom fra Asia til Europa på 1600-tallet. Den er frukten av en plante som tilhører samme familie som potet og tomat. Aubergine er i form avlang eller eggformet, men de finnes også runde. Aubergine blir også kalt eggfrukt. Fargen på skallet er vanligvis sort eller mørkt fiolett, men den finnes også i flere andre farger som hvite, røde, lilla og gule auberginer. Konsistensen er svampaktig, tørr og myk med et fruktkjøtt som er hvitt med en rad små kjerner. Smaken er mild, men auberginer må spises tilberedt og ikke rå. Aubergine er kalorifattig, men inneholder noe A-, B- og C- vitaminer, samt noe kalsium og jern.

Chili:
Rød chili er den mest vanlige varianten som finnes på markedet. Styrken er medium. Lengden vil variere noe etter sesong, men er på ca 10-15 cm. Chili kommer opprinnelig fra Sør Amerika, men dyrkes i dag i Asia, Afrika og deler av Europa. Chili tilhører samme plantefamilie som paprika, men innholdet av et stoff kalt capsaicin er 30 ganger så høyt som i paprika, og dette medfører høyst ulik anvendelse av produktene. Det er dette stoffet som gir chili sin karakteristiske meget sterke smak. Heten sitter i stilken før chilien blir høstet. Når chilien høstes renner væsken ned i membranen og fordeler seg ut i frøene og på innsiden av chilien. Smaken er gjerne sterkest hos de mindre typene chili, mens de lengre og større variantene kan være noe mildere. Chili er ofte spissformet i fasong, men kan variere mye i lengde, farge og styrke. I umoden tilstand er alle chili grønne, men noen skifter farge ved modenhet til rød, rødgul eller gul. Det finnes veldig mange forskjellige varianter av chili som selges ferskt, tørket eller røkt.
Chili inneholder noe A-, B- og C- vitaminer. Siden chili ofte brukes som krydder er forbruket såpass lite at dette har liten ernæringsmessig betydning.

Eggnudler:
Disse ligner på fine tynne spagettistenger som er tørket og bundet sammen. Du får kjøpt dem i nesten alle dagligvarebutikker.

Gurkemeie:
Er et krydder som utvinnes av roten på planten Gurkemeie, den er i familie med ingefær og stammer fra Sørøst-Asia, men dyrkes overalt i Asia og Afrika.
Det er den tykke og knudrete roten som benyttes. Overflaten er hard og brun, mens roten er sterkt oransje inni. Gurkemeie har en sterk duft og smak, og brukes som krydder; både frisk og tørket.
Gurkemeie brukes som krydder og for å sette farge på karri- og risretter. Roten skrelles og skjæres i mindre stykker. Når gurkemeie brukes til risretter, er det vanlig å koke den før man har i risen, for å få en jevn gulfarging av risen. Gurkemeie brukes ofte som fargetilsetning i den spanske retten paella i stedet for safran, som er et ganske kostbart krydder.

Ingefær:
Ingefær er en gammel kulturplante som har vært dyrket i mange tusen år i Kina, India og flere afrikanske land. Det er den kraftige underjordiske stengelknollen som er spiselig og den spesielle fasongen kommer av flere bladskudd og utvekster under vekstperioden. Ingefær er lys brun utvendig med en svak gulgrønn farge innvendig. Hvis man knekker knollen over kjenner man straks dens friske duft. Duften kommer fra plantens eteriske oljer som inneholder aromatene zingeron og gingerol. Ingefær brukes som krydder på linje med den tørkede varianten, men har en langt friskere smak fersk enn tørket.
Ingefær har et stort anvendelsesområde. Før bruk må den renses ved å skrape eller skrelle bort det ytterste laget. Fersk ingefær kan bitvis presses i hvitløkpresse eller rives på rivjern til krydder. I en del gryteretter kokes skiver av ingefær med i retten, men fjernes før servering. Ingefær kan brukes i karriretter, til lam, svin, fisk, kylling eller kinamat og er også en viktig bestandel i marinade for orientalske kjøttretter. Roten kan også brukes i fruktsalat og i bakverk sammen med eple og pære.
ngefær har en flott smak og aroma og setter en spiss på mange retter. Siden vi har et begrenset forbruk av ingefær kan vi ikke snakke om noen ernæringsmessige egenskaper. Ingefær er lenge blitt brukt som legemiddel. Ved sår hals kan en skive ingefær trekke med i teen eller man kan legge en skive ingefær på tungen. Ingefær hevdes også å hjelpe mot kvalme, reisesyke og svangerskapssmerter.
I Indonesia brukes også laos og galagal, som minner mye om ingefær. Noen ganger kan du finne dem i spesialforretninger eller i forretninger som selger asiatiske matvarer.

Kardemomme:
Kardemomme er en flereårig urt i ingefærfamilien. Med kardemomme menes som regel grønn kardemomme (Elettaria cardamomum), som er et kraftfullt aromatisk krydder som hører botanisk hjemme i artsfamilien Zingiberaceae. Planten kan bli fra to til fire meter høy. I India kalles krydderet også «elaichi». Det finnes også en beslektet art ved navn svart kardemomme.
De grønne frøkapslene tørkes og frøene benyttes i det indiske kjøkken (og i asiatisk matlaging for øvrig) enten hel eller malt. I malt form er kardemomme hovedingrediensen i karri. I Midtøsten benyttes ofte kardemomme til kaffe, i andre land, som i Iran, brukes den til som smakstilsetning til te. Kardemomme er oså en ingrediens i urtete fra India. Kan kjøpes i de fleste dagligvarebutikker.

Karriblader:
Er opprinnelig fra Sørøst-Asia. De seter en karrilignende smak på rettene. Vær på jakt etter karriblader, du kan kjøpe dem i forretninger som selger asiatiske matvarer. Kjøp en stor pose, la dem tørke og de vil vare en god stund.

Karve:
Karve eller kummin er et krydderfrø som benyttes for å smaksette brød, sterke alkoholholdige drikker som f.eks. akevitt, gryteretter og annen mat. Frøet kommer fra den botaniske familien apiaceae, og har en smak som kan ligne litt på anis.
Planten vokser både i Europa og i Asia; det er mulig at den kom til Europa sist.
Det norske ordet karve er en versjon av det som på engelsk er blitt caraway. Du får kjøpt karve som malt eller som frø.

Skal ikke forveksles med spisskummin (cuminum cyminum) er et karvelignende krydder med litt mer brutal smak, på kanten av kvalmende. I varmere strøk spiller den en lignende rolle som karve hos oss. Hos oss blir spisskommen bare brukt i nøkkelosten.

Svartkarve eller Nigella sativa har egentlig ingenting med karve å gjøre. I England kalles den love-in-the-mist. Det er små, sorte frø som brukes mest til brødbaking.

Kemirinøtter:
Kemirinøtter kommer fra candleburytreet. De ligner noe på queenslandnøtter, men smaker som paranøtter som er mer kjent her i Norge. Disse få du kjøpt i forretninger som selger asiatiske matvarer eller i godt assorterte butikker.

Kinakål:
Kinakål kommer som navnet tilsier, opprinnelig fra Kina. I Europa har den vært dyrket fra midten av 1900-tallet og den dyrkes også i Norge. Kinakål danner et ovalt hode, som er tungt og tett sammenknyttet nederst, men noe løsere i toppen. De store og krusete bladene har brede, hvite nerver, mens toppen av bladet er lysegrønt. Tidlig i sesongen er den forholdsvis grønn. Det finnes forskjellige typer kinakål med varierende form og farge. Vekten kan også variere, men ligger vanligvis fra 0,5 – 1,5 kilo. Kinaskål har en sprø konsistens og brukes mye som basis i salater. I vårt naboland Sverige, kalles den for salladskål. Kinakål er en meget delikat kålvariant med en mild, fin og litt søt smak.
Kinakål kuttes og brukes som råkost eller i salat. Den er kanskje vel så god i varme retter og kan kokes, gratineres, smørdampes, stekes eller brukes til stuing. Kinakål kan også brukes i supper og gryter eller wok.
Kinakål inneholder en del A- og C-vitaminer samt noe mineraler og er en kalorifattig grønnsak.

Kokosfløte:
Det er en tykk hvit væske som viser seg på overflaten når kokosmelken får lov å stå en stund.
Kokosmelk:
Det er ikke som mange tror, den tynne fine melken som finnes inne i kokosnøtten, men den saften som trekkes ut av hvite kokoskjøttet. Kokosmelk får du kjøpt i hermetisk pakket form i de fleste vel assorterte butikker eller i forretninger som selger asiatiske matvarer.

Koriander:
Koriander er en krydderurt med sterk lukt og smak. Den er like vanlig i asiatisk matlagning som persille er hos oss. Den karakteristiske koriandersmaken er vanlig i svært mange kinesiske, thailandske og indiske retter. Passer til kylling og svinekjøtt. Koriander selges både i potte og avskåret, både norsk og import. Krydderurter, planter hvor blad, stilk eller blomst benyttes til mat eller medisin, er blitt brukt siden tidenes morgen. Vi kjenner til at munkene i middelalderen dyrket urter for medisinsk bruk. Bruksområdet i dag er mest til mat, men i eldre tider mest som medisin. Dill, kruspersille og gressløk har vært de vanligste her i landet, men mange andre spennende krydderurter har etter hvert fått innpass. For å kjenne igjen de forskjellige plantene kan man gni bladene mellom fingrene og den karakteristiske aromaen for planten vil komme frem. Mesteparten av det som omsettes kommer i små potter og selges som friskt krydder.
Indoneserene bruker bare frøene og ikke bladene eller røttene fra korianderplanten i sitt kjøkken.
Du får kjøpt koriander i nesten alle butikker men du kan også få dem i forretninger som selger asiatiske matvarer.

Palmesukker:
Et mørkt brunt sukker som utvinnes av saften fra blomsten på kokospalmen. Selges som oftest i blokker. Bruk en skarp kniv og skjær av ønsket mengde. Kuses til ønsket størrelse. Palmesukker får du i forretninger som selger asiatiske matvarer.

Paprika:
Den røde paprikaen er mest vanlig sammen med gul og grønn og finnes hele året. Den er moden, med mild og fin smak.
Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika. I dag dyrkes den i stort omfang også i Europa. Navnet paprika er en fellesbetegnelse for de større, milde capsicum-artene vi kjenner. Det finnes mange forskjellige sorter paprika med varierende form, farge, størrelse og smak. Alle typer paprika begynner som grønn, og noen forblir grønne, mens andre skifter farge til rød, gul, orange, hvit eller mørk fiolett. Rød og gul paprika er altså moden grønn paprika. Smaken er noe mildere hos de modne variantene enn hos grønn. Prisen er ofte også litt dyrere da de modne variantene tar lengre tid å dyrke frem.
Paprika vaskes og stilken, innvendige hinner og frø fjernes. Den kan deretter deles i to og strimles eller kuttes i ringer. Paprika kan brukes til mye, men er god til ost, i salater, i gryteretter, stuinger eller wok. Paprika kan også fylles i med kjøttdeig, hakket løk og ris og stekes i ovn eller gratineres. Paprika inneholder mye C- vitaminer og er best å spise rå for å få med seg alle vitaminene. God som garnityr på brødskiver.
Paprika er som andre typer capsicum og inneholder mye A- og C- vitaminer. Den røde inneholder tre ganger så mye C- vitaminer som appelsin, og den grønne dobbelt så mye. Paprika inneholder også mineraler og fiber. Paprika er kalorifattig og ernæringsinnholdet vil variere noe fra rød til grønn paprika.

Peanøttolje og Kokosnøttolje:
Dette er to oljer som brukes mye i Indonesisk matlaging.
Peanøttoljen er en organsik olje som blir utvunnet fra peanøtter. Blir ofte brukt i matlaging i sør-Asia og i sørøst-Asia, like som olivenolje blir brukt i middelhavslandene. Peanøttoljen er særlig verdsatt for sin gode evne til å tåle høye temperaturer, kokepunktet for peanøttolje ligger på 160°C og for kokosnøttolje 177°C.

Rekepasta ( Terasi):
Denne pastaen har en meget kraftig, saltsmak. Selges i bokser eller harde blokker som må skjæres til. Brukes i veldig små mengder.

Rismel:
Melet er laget av fint malt brun eller hvit ris. Brukes ofte som jevningsmiddel. Det kan erstattes i noen oppskrifter med maizenamel.

Risnudler (Vermicelli):
Er kjempetynne, hvite nesten gjennomsiktige nudler som er laget av ris. Kjøpes i alle velassortert butikker eller i forretninger som selger asiatiske matvarer.

Sambal oelek (eller uelek):
Dette er en kjempesterk relish/pasta som er laget av finknust chili og salt. Noen ganger tilsettes eddik og sukker. Du kan lage din egen ved å følge denne oppskriften.

Sesamolje:
Dette er en olje med en veldig særegen smak, smaken er sterk og må bare benyttes i veldig små mengder.

Sitrongress:
Sitrongress kommer opprinnelig fra India og Sri Lanka. Det er spesielt innholdet av citral, en olje som brukes i parfymeindustrien og medisin, som gjør denne planten attraktiv å dyrke, men den kan også brukes som krydder for å gi en frisk sitronsmak. Sitrongress ser ut som tykke gresstrå. De er lysegrønne og gule, og det er kun de nederste 10 – 20 cm av stråene som selges. Sitrongress brukes mye i asiatiske retter. Smaken er mild og sitronaktig. Sitrongress brukes til å smaksette asiatiske supper og gryter, men fjernes før servering. Passer fint sammen med ingefær, chili, hvitløk og sjalottløk. Sitrongress kan også brukes rå som krydder i salater for å gi sitronsmak, men må da hakkes opp i små biter. Det er den nederste kjøttfulle delen som brukes. Du får kjøpt sitrongress i forretninger som selger asiatiske matvarer.

Soyasaus (kecap):
Er en nesten sort tyntflytende saltaktig soyasaus. Kecap manis er en mørkere, tykkere soyasaus som er søtere i smaken.

Sukkererter:
Sukkererter kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men dyrkes nå både i Norge, Europa og USA. Sukkererter er lysgrønne, flate belger med små, lite utviklede erter i. Konsistensen er sprø og de er lette å knekke. Hele belgen kan spises, og smaken er god og søt. Mange tout som de heter på fransk, betyr “spis alt”. Sukkererter er den varianten friske erter som omsettes mest her hos oss.
Sukkererter oppbevares best ved lav temperatur og uten lufttrekk. Ofte blir sukkererter levert pakket på brett for å forlenge holdbarheten. Man kan gjenopprette sprøheten til en viss grad ved å legge sukkerertene i iskaldt vann en stund før bruk.
Sukkererter kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men dyrkes nå både i Norge, Europa og USA. Sukkererter er lysgrønne, flate belger med små, lite utviklede erter i. Konsistensen er sprø og de er lette å knekke. Hele belgen kan spises, og smaken er god og søt. Mange tout som de heter på fransk, betyr “spis alt”. Sukkererter er den varianten friske erter som omsettes mest her hos oss.
Sukkererter brukes mest rå i salater eller som snacks. Stilken og strengen som ertene henger i, fjernes før bruk. Sukkererter kokes forsiktig i ca. 2 minutter, slik at de fortsatt er sprø, og serveres som delikat tilbehør til fjørfe- og kjøttretter. Egner seg også godt i wok og stuet sammen med gulrøtter f.eks. servert til spekeskinke.
Erter og andre belgvekster inneholder mye proteiner og er derfor en viktig del av et vegetarisk kosthold hvor belgfrukter erstatter kjøtt som primærkilde for proteiner. Inneholder A, B, C og K-vitaminer og mineralene fosfor, jern, kalium samt kostfiber. Sukkererter spises med belgen og inneholder dermed mer vann og mindre konsentrert energi og vitaminer enn når man spiser friske grønne erter.

Tamarind (asam):
Tamarind vokser på trær og kommer opprinnelig fra de afrikanske savannene. Tamarind dyrkes nå i mange tropiske og subtropiske områder og navnet kommer fra det arabiske ordet ”tamar-hindi” som betyr indisk daddel. Den modne frukten er en brun belg med tynt hardt og loddent skall. Inni sitter ett eller flere frø omgitt av en mørkebrun klebrig gummiaktig masse som er det spiselige fruktkjøttet. Noen tamarind inneholder 1 - 4 frø, mens andre kan ha opptil 10-12 frø. Smaken er markert syrlig.
Tamarind må skrelles før bruk. Den spiselig delen er den mørkebrune klebrige massen som omkranser frøene. Denne kan spises naturell. Tamarind kan brukes til saus og er en viktig ingrediens i H.P. saus og Worchestersaus. Tamarindpasta, tørket og presset i blokker, brukes mye i det asiatiske kjøkken. Blokkene må bløtlegges i noen minutter før saften klemmes ut. Det er kun den saften som klemmes ut som skal brukes i oppskriftene. Finnes også som pasta eller saus som ikke trenger noen annen tilberedning før bruk. Tamarind gir retten en syrlig smak.
Tamarind skal ha et tørt, lys brunt skall. Belgene skal være hele uten tegn til ytre skader.

Tofu (bønnepasta):
Tofu, også kalt bønne-ost, er et asiatisk soja-produkt. Det laget av knuste og silte soja-bønner (som er de facto soja-melk) tilsatt løype (misu) laget av tang. Oste-massen som da samler seg siles, presses, kjøles og tilberedes/konserveres etter smak.

Tofu er rikt på proteiner, og har svært lavt fett-nivå og er derfor populært blant mange vegetarianere og helse-entusiaster. Det kan også brukes av melkeallergikere som alternativ til ost i matlagingen.